Wiktionary:Bøyningsparadigmer

Denne sida inneholder eksempler på ulike bøyningsmønstre i norsk. Hvert av tabellrad representerer en særegen bøyning på bokmål, nynorsk eller riksmål. Ord som mangleri en av målformene er også representert.

Bøying på bokmål og nynorsk er angitt ved de gramatiske kodene som brukes av dokumentasjonsprosjektet [1]. Bøyng på riksmål er representert ved forkortelser slik de er brukt av riksmålsordlisten[2].

Sammen med hvert mønster står en eller flere maler. Bøyningsmalene på no.wiktionary er eksperimentelle, uferdige og dårlig dokumenterte. Hvis du tar dem i bruk så sjekk nøye at resultatet er korrekt.

Substantiv

Fellesnavn, eller samnavn, angir substantiv som står for en ting, vesen eller et begrep. Substantiv som ikke er fellesnavn er egennavn eller særnavn.

Bruk veiviseren under til å finne en mal som gir bøyningsmønsteret på enkelte eller alle målformer. Veiviseren tar utgangspunkt i språkkoder og kortformer brukt i de vanligste ordbøkene.

Veiviser, finn maler etter bøyningskode

Hvis ordet står i	OG bokmåls- koden er	OG nynorsk- koden er	OG riksmåls- mønsteret er	OG ordet slutter på	Så bruk
bokmålsordboka, nynorskordboka og riksmålsordlisten	m1	m1	-en		mal:no-sub-m1
bokmålsordboka, nynorskordboka og riksmålsordlisten	m1	m1	-en	e	mal:no-sub-m1e
bokmålsordboka og riksmålsordlisten	m2		-en, -e	er	mal:nb-sub-m2
nynorskordboka		m1		ar	mal:nn-sub-m1
nynorskordboka		m1			mal:nn-sub-m1
bokmålsordboka, nynorskordboka og riksmålsordlisten	m3	m1	-en, -e	er	mal:no-sub-m3
bokmålsordboka, nynorskordboka og riksmålsordlisten	f1 el. m1	f1	-en		mal:no-sub-f1
bokmålsordboka, nynorskordboka og riksmålsordlisten	f1 el. m1	f2	-en	e	mal:no-sub-f2
bokmålsordboka, nynorskordboka og riksmålsordlisten	f1 el. m1	f2	-a	e	mal:no-sub-som-jente
nynorskordboka		f2		e	mal:nn-sub-f2
bokmålsordboka, nynorskordboka og riksmålsordlisten	f1 el. m1	f3	-en	ing	mal:no-sub-f3
bokmålsordboka, nynorskordboka og riksmålsordlisten	n1	n1	-et, -		mal:no-sub-n1
bokmålsordboka og riksmålsordlisten	n1		-et, -		mal:nb-sub-n1
bokmålsordboka og nynorskordboka	n1	n1			mal:no-sub-n1
bokmålsordboka, nynorskordboka og riksmålsordlisten	n2	n1	-et, -er		Mal:no-sub-n2
bokmålsordboka, nynorskordboka og riksmålsordlisten	n2	n1	-et, -er	e	Mal:no-sub-n2e
bokmålsordboka, nynorskordboka og riksmålsordlisten	n3	n1	-et, -er		Mal:no-sub-n3
bokmålsordboka, nynorskordboka og riksmålsordlisten	n3	n1	-et, -er	e	Mal:no-sub-n3e

Tellelige og utellelige substantiv

Enkelte substantiv er slik at de ikke bøyes i flertall, eller at de som regel ikke bøyes i flertall.

Her kan man bruke disse malene:

Hvis ordet står i	OG bokmåls- koden er	OG nynorsk- koden er	OG riksmåls- mønsteret er	OG ordet slutter på	Så bruk (helt utellelig)	Så bruk (både tellelig og utellelig)
Bokmålsordboka, nynorskordboka, riksmålsordlisten	-en	m1	-en		Mal:no-sub-mu	Mal:no-sub-m1-mengde2
Bokmålsordboka, riksmålsordlisten	-en		-en		Mal:nb-sub-mu	Mal:nb-sub-m1-mengde2
Nynorskordboka		m1			Mal:nn-sub-mu	Mal:nn-sub-m1-mengde2
Bokmålsordboka, nynorskordboka, riksmålsordlisten	-a el. -en	f1	-en		Mal:no-sub-fu	Mal:no-sub-f1-mengde2
Bokmålsordboka, riksmålsordlisten	-a el. -en		-en		Mal:nb-sub-fu	Mal:nb-sub-f1-mengde2
Nynorskordboka		f1			Mal:nn-sub-fu	Mal:nn-sub-f1-mengde2
Bokmålsordboka, nynorskordboka, riksmålsordlisten	-a el. -en	f2	-en		Mal:no-sub-fu	Mal:no-sub-f2-mengde
Bokmålsordboka, riksmålsordlisten	-a el. -en		-en		Mal:nb-sub-fu	Mal:nb-sub-f2-mengde
Nynorskordboka		f2			Mal:nn-sub-fu	Mal:nn-sub-f2-mengde2
Bokmålsordboka, nynorskordboka, riksmålsordlisten	-et	n1	-et		Mal:no-sub-nu	Mal:no-sub-n1-mengde
Bokmålsordboka, riksmålsordlisten	-et		-et		Mal:nb-sub-nu	Mal:nb-sub-n1-mengde
Nynorskordboka		n1			Mal:nn-sub-nu	Mal:nn-sub-n1-mengde2

Eller du kan lete i Kategori:Bøyningsmaler for norsk/Substantiv/Ferdige maler (ideelt), delvis i Kategori:Norske bøyningsmaler/Substantiv/Ferdige maler og delvis i Kategori:Bøyningsmaler.

Veiviser, maler for enkeltrader etter bøyningsmønstre

Hvis ordet du ønsker å dokumentere ikke passer inn i noen av malene over, kan du overstyre enkeltrader og enkeltfelt. Finn den malen du synes likner mest og gjør en subst. Innholdet vil da se omtrent slik ut:

{{no-sub-start|reg=regelrett substantiv ...}} {{no-sub-rad-xx|stamme=...}} {{nn-sub-rad-xx|stamme=...}} {{nb-sub-rad-xx|stamme=...|kontekst=bokmål/riksmål}} {{no-sub-slutt}}

Bytt ut malene for de enkelte radene med andre fra lista under, og overstyr de enkelte feltene i henhold til dokumentasjonen for hver mal.

Fellesmønstre i bokmål og nynorsk

Bøyning (bøyningsmønstre i bokmål og nynorsk)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei eng	enga	enger	engene	Mal:no-sub-rad-f1
ei jente	jenta	jenter	jentene	Mal:no-sub-rad-f2
For genitiv av substantiv, se eieform.

Bokmål

Bøyning (bøyningsmønstre i bokmål)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
en dal	dalen	daler	dalene	mal:nb-sub-rad-m1
olje	oljen	oljer	oljene	(bokmål/riksmål)
kalender	kalenderen	kalendere	kalenderne	(bokmål/riksmål)
kalender	kalenderen	kalendre	kalendrene	(bokmål/riksmål)
ku	kua	kuer	kuene	(bokmål/riksmål)
renne	renna	renner	rennene	(bokmål)
drops	dropset	drops	dropsene	(bokmål/riksmål)
drops	dropset	drops	dropsa	(bokmål)
aktivum	aktivumet	aktivumer	aktivumene	(bokmål/riksmål)
aktivum	aktivumet	aktivumer	aktivuma	(bokmål/riksmål)
hundre	hundret	hundrer	hundrene	(bokmål/riksmål)
hundre	hundret	hundrer	hundra	(bokmål)
kontor	kontoret	kontorer	kontorene	(bokmål/riksmål)
kontor	kontoret	kontor	kontora	(bokmål/riksmål)
høve	høvet	høve	høva	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Nynorsk

Bøyning (bøyningsmønstre i nynorsk)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein dal	dalen	dalar	dalane	(nynorsk)
ein blome	blomen	blomar	blomane	(nynorsk)
ei seng	senga	senger	sengene	(nynorsk) Mal:nn-sub-rad-f1i
ei vise	visa	viser	visene	(nynorsk) Mal:nn-sub-rad-f2a
ei dronning	dronninga	dronningar	dronningane	(nynorsk) Mal:nn-sub-rad-f3i
eit hus	huset	hus	husa	(nynorsk) Mal:nn-sub-rad-n1i
eit rike	riket	rike	rika	(nynorsk) Mal:nn-sub-rad-n1i
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Du kan også sette sammen malen selv, ved å innlede/avslutte med

{{no-sub-topp|reg=<regel>}}
<bøyningsrader>
{{no-sub-bunn}}

Som bøyningsrader setter du bøyningsradene som gjelder for ordet.

Eksempel:

{{no-sub-topp|reg=regelrett substantiv hankjønn (bokmål/riksmål) eller riksmål (nynorsk)}}
{{nb-sub-rad-m1|kontekst=bokmål/riksmål}}
{{nn-sub-rad-n1}}
{{no-sub-bunn}}

For bokmålsrader må du angi kontekst=bokmål/riksmål dersom bøyningen gjelder begge målformer.

Spesielle bøyninger

Se også Kategori:Bøyningsmaler for norsk/Substantiv/Unntaksmaler

Enkelte substantiv bøyes litt annerledes enn vanlig på grunn av endelser eller bøyning arvet etter språkene de kom fra (latin/gresk). Her er en del maler du kan bruke for å få frem dette.

Hankjønnsord som ender på -el får -ler, -lene eller -lar, -lane i flertall, f.eks. artikkel:
- Mal:no-sub-m1-el, Mal:nb-sub-m1-el, Mal:nn-sub-m1-el)

Hankjønnsord som ender på -a og -nad får -er, -ene i flertall i nynorsk, med -ar, -ane som sideform; denne bøyningen gjelder også enkelte andre ord, f.eks. sofa, venn:
- Mal:no-sub-m1-er-ene, Mal:nn-sub-m1-er-ene

Hankjønnsord som ender på -m i ubestemt form entall (hovedform), og som da får -mm- ved endelse (bestemt form entall, flertall bestemt og ubestemt form), f.eks. kam:
- Mal:no-sub-m1-m, Mal:nb-sub-m1-m, Mal:nn-sub-m1-m

Som over, men som sideform i nynorsk kan bøyes uten dobling av konsonant, f.eks. dom:
- Mal:no-sub-m1-m2

Intetkjønnsord som ender på -m i ubestemt form entall (hovedform), og som får -mm- ved bestemt form, entall og flertall, f.eks. lam:
- Mal:no-sub-n1-m, Mal:nb-sub-n1-m, Mal:nn-sub-n1-m

Hankjønnsord som ender på -é i ubestemt form entall (hovedform), som kan bøyes enten med eller uten akutt aksent.
- Mal:no-sub-m1-é

Verb

Gjerningsord / verb (svake)

mønsterord	bokmål	nynorsk	riksmål	mal (hovedform)	andre maler	kommentar
kaste	v1	v1	-et	Mal:no-verb-v1	Mal:Verb-alle-somkaste, Mal:verb-nb-1, Mal:verb-nn-1, Mal:verb-nrm-1
vise	v2	v2	-te	Mal:no-verb-v2	Mal:Verb-alle-somvise, Mal:Verb-alle-somagere, Mal:Verb, regelrett (norsk), Mal:verb-nb-2, Mal:verb-nrm-2
leve	v3	lever, -vde, -vd el. -vt	-de/-et	Mal:no-verb-v3	Mal:verb-nb-3, Mal:verb-nrm-1, Mal:verb-nrm-2
snø	v4	-r, -dde, -dd el. -tt	-dde	Mal:no-verb-v4	Mal:verb-nb-4, Mal:no-verb-somsnø
sende	v2	-r, -nde [-ndte], -ndt [-nd]	-dte		Mal:Verb-alle-somsende, Mal:verb-nb-2, Mal:verb-nrm-2	2 klammeformer i nynorsk. Uklart hvor utbredd denne er.
hvile	v2		-te	Mal:nb-verb-v2	Mal:verb-nb-2, Mal:verb-nrm-2	ikke nynorsk.
kvile	v2	v2			Mal:verb-nb-2	ikke riksmål.

Gjerningsord / verb (sterke)

Sterke verb følger ikke faste mønster og må dokumenteres hver for seg. Se Tillegg:Sterke_verb_i_bokmål og Tillegg:Sterke_verb_i_nynorsk.

Adjektiv

Samsvarsbøying

mønsterord	bokmål	nynorsk	riksmål	maler (hovedform)	andre maler	kommentar
pen	a1	a1	-t	Mal:no-adj-a1	Mal:Adj-alle-sompen
norsk	a2	a2	-	Mal:no-adj-a2	Mal:Adj-alle-somnorsk, Mal:Adj-alle-somfantastisk
hellig	a2		-	Mal:nb-adj-a2	Mal:Adj-alle-somhellig	ikke nynorsk
ekte	a3	a3	ub. adj.	Mal:no-adj-a3	Mal:Adj-alle-somekte
følgende	a3				Mal:Adj-alle-somfølgende	verb i presens partisipp
rystet	a4				Mal:Adj-alle-somrystet	verb i perfektum partisipp
lunken	a5	a4	-t, -kne			sammentrekking som er vanskelig å få til i mal
open		a4				bare nynorsk, vanskelig sammentrekking
vaksen		a5				bare nynorsk, vanskelig sammentrekking

Gradbøying

mønsterord	bokmål	nynorsk	riksmål	mal (hovedform)	andre maler	kommentar
pen	-ere -est	-are -ast	-ere -est	Mal:no-adj-grad-normal
interessant	mer mest	meir mest	mer mest	Mal:no-adj-grad-mest

Adverb

Beskrivelse av en handling

Preposisjon

Se til og i.