blome
Norsk
redigerSubstantiv
redigerblome m (nynorsk)
- del av plante
- det/de beste av ei gruppe
Andre former
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein blome | blomen | blomar | blomane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Verb
redigerblome (nynorsk)
- å bære fram blomar
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å blome, bloma | blomar | bloma | har bloma | blom, blome, bloma | blomande | blomast | (nynorsk)
|
å blome | blomer | bloma | har bloma | blom | blomende | blomes | (bokmål)
|
å blome | blomer | blomet | har blomet | blom | blomende | blomes | (bokmål/riksmål) |