seng
Norsk rediger
Wikipedia på bokmål/riksmål: seng – leksikonoppføring |
Substantiv rediger
seng m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- møbel til å sove i
- Babyer bør sove i egen seng.
- Senga var av nøttetre
- nattleie
- (matspråk) underlag
- Til mellomrett fikk vi fasanbrystrulader på en seng av linser.
- bed, hageseng
Etymologi rediger
Uttale rediger
Faste uttrykk rediger
Ordspråk rediger
- velkommen i det grønne, sa jenta, strødde persille i senga
Avledede termer rediger
- dobbeltseng
- enkeltseng
- feltseng
- himmelseng
- køyeseng
- sengeliggende
- sengetøy
- sengevæter
- sprinkelseng
- vannseng
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei seng | senga | senger | sengene | (bokmål/nynorsk) |
en seng | sengen | senger | sengene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
sovemøbel
matspråk, underlag for tallerkenrett
Dansk rediger
Substantiv rediger
seng c