ekte

Norsk

Adjektiv

ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som er virkelig, slik det var opprinnelig, ikke falsk.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett) Ubestemt Bestemt Entall Flertall Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn ekte ekte ekte ekte ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (uregelrett) Positiv Komparativ Superlativ ekte ektere ektest ekte ektare ektast (nynorsk)

Synonymer

pur, genuin

Antonymer

• uekte

Oversettelser

som er virkelig, opprinnelig

dansk: ægte da(da) engelsk: real en(en), genuine en(en) finsk: aito fi(fi) fransk: authentique fr(fr) nederlandsk: echt nl(nl)

svensk: äkta sv(sv) tysk: echt de(de)

Verb

ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (foreldet) gifte seg med

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å ekte, ekta	ektar	ekta	har ekta	ekt, ekte, ekta	ektande	ektast	(nynorsk)
å ekte	ekter	ekta	har ekta	ekt	ektende	ektes	(bokmål)
å ekte	ekter	ektet	har ektet	ekt	ektende	ektes	(bokmål/riksmål)

Avledede termer

• ektefelle
• ektefolk
• ektepar
• ekteskap

Oversettelser

gifte seg med

dansk: ægte da(da) engelsk: marry en(en) nederlandsk: trouwen nl(nl)

svensk: äkta sv(sv) tysk: heiraten de(de)