NorskRediger

AdjektivRediger

ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som er virkelig, slik det var opprinnelig, ikke falsk.

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ekte ekte ekte ekte ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (uregelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ekte ektere ektest
ekte ektare ektast (nynorsk)


SynonymerRediger

pur, genuin

AntonymerRediger

OversettelserRediger

VerbRediger

ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (foreldet) gifte seg med

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å ekte, ekta ektar ekta har ekta ekt, ekte, ekta ektande ektast (nynorsk)


å ekte ekter ekta har ekta ekt ektende ektes (bokmål)


å ekte ekter ektet har ektet ekt ektende ektes (bokmål/riksmål)

Avledede termerRediger

OversettelserRediger