ekte
Norsk rediger
Adjektiv rediger
ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som er virkelig, slik det var opprinnelig, ikke falsk.
Grammatikk rediger
|
|
Synonymer rediger
Antonymer rediger
Oversettelser rediger
som er virkelig, opprinnelig
Verb rediger
ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å ekte, ekta | ektar | ekta | har ekta | ekt, ekte, ekta | ektande | ektast | (nynorsk)
|
å ekte | ekter | ekta | har ekta | ekt | ektende | ektes | (bokmål)
|
å ekte | ekter | ektet | har ektet | ekt | ektende | ektes | (bokmål/riksmål) |
Avledede termer rediger
Oversettelser rediger
gifte seg med
(Hei)