ekte
NorskRediger
AdjektivRediger
ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som er virkelig, slik det var opprinnelig, ikke falsk.
GrammatikkRediger
|
|
SynonymerRediger
AntonymerRediger
OversettelserRediger
som er virkelig, opprinnelig
VerbRediger
ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)
GrammatikkRediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å ekte, ekta | ektar | ekta | har ekta | ekt, ekte, ekta | ektande | ektast | (nynorsk)
|
å ekte | ekter | ekta | har ekta | ekt | ektende | ektes | (bokmål)
|
å ekte | ekter | ektet | har ektet | ekt | ektende | ektes | (bokmål/riksmål) |