Norsk rediger

Adjektiv rediger

ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som er virkelig, slik det var opprinnelig, ikke falsk.

Grammatikk rediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ekte ekte ekte ekte ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (uregelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ekte ektere ektest
ekte ektare ektast (nynorsk)


Synonymer rediger

pur, genuin

Antonymer rediger

Oversettelser rediger

Verb rediger

ekte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (foreldet) gifte seg med

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å ekte, ekta ektar ekta har ekta ekt, ekte, ekta ektande ektast (nynorsk)


å ekte ekter ekta har ekta ekt ektende ektes (bokmål)


å ekte ekter ektet har ektet ekt ektende ektes (bokmål/riksmål)

Avledede termer rediger

Oversettelser rediger

(Hei)