NorskRediger

SubstantivRediger

venn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. person man kjenner godt og har et fortrolig forhold til, men oftest ikke står i familiemessig eller seksuelt forhold til
  2. (foreldet) elsker; kjæreste
    Kari har visst fått seg en ny venn.

Andre formerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål,
substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk
)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein venn vennen venner vennene (nynorsk)
ein venn vennen vennar vennane (nynorsk)
en venn vennen venner vennene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

AntonymerRediger

Beslektede termerRediger

Avledede termerRediger

OversettelserRediger