norsk
NorskRediger
SubstantivRediger
norsk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (språk, utellelig) Språket som snakkes i Norge
- Snakker du norsk?
- Norsken hennes er veldig god.
- skolefag
- Han får gode karakterer i norsk.
GrammatikkRediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) norsk | norsken | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
OversettelserRediger
Språk
|
|
EtymologiRediger
Dannet av adjektivet norsk (se under).
Beslektede termerRediger
- norsk (adjektiv)
AdjektivRediger
norsk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
- norsk litteratur
GrammatikkRediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
norsk | norsk | norsk | norske | norske | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Faste uttrykkRediger
- på godt norsk
OversettelserRediger
fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
|
EtymologiRediger
Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.
DanskRediger
Wikipedia på dansk: norsk – leksikonoppføring |
AdjektivRediger
norsk
EtymologiRediger
SubstantivRediger
norsk c
SvenskRediger
AdjektivRediger
norsk
EtymologiRediger
Fra gammelsvensk norisker, norsker, , sannsynligvis fra norrønt norrœnn («norrøn»).