norsk

Norsk

Substantiv

norsk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (språk, utellelig) Språket som snakkes i Norge

   Snakker du norsk?

   Norsken hennes er veldig god.

2. skolefag

   Han får gode karakterer i norsk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) norsk	norsken	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

Språk

afrikaans: Noors af(af) dansk: norsk da(da) engelsk: Norwegian en(en) finsk: norja fi(fi) fransk: norvégien fr(fr) m galisisk: noruegués gl(gl) m gresk: νορβηγικά el(el) (norvigiká) n pl. hebraisk: נורבגית he(he) (norbegit) islandsk: norska is(is) f japansk: ノルウェー語 ja(ja) (Noruwe-go) katalansk: noruec ca(ca) m koreansk: 노르웨이어 ko(ko) (Noreuwei-eo) kornisk: Norgaghek kw(kw)

min nan: Norge-gí zh-min-nan(zh-min-nan) nederlandsk: Noors nl(nl) n nordsamisk: dárogiella se(se) portugisisk: norueguês pt(pt) m retoromansk: norvegiais rm(rm) russisk: норвежский ru(ru) slovakisk: nórcina sk(sk) spansk: noruego es(es) svensk: norska sv(sv) n tsjekkisk: norština cs(cs) f tyrkisk: Norveççe tr(tr) tysk: Norwegisch de(de) n

Etymologi

Dannet av adjektivet norsk (se under).

Beslektede termer

• norsk (adjektiv)

Adjektiv

norsk (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk

   norsk litteratur

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
norsk	norsk	norsk	norske	norske	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Faste uttrykk

• på godt norsk

Oversettelser

fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk

engelsk: Norwegian en(en) finsk: norjalainen fi(fi) fransk: norvégien fr(fr) m, norvégienne fr(fr) f gresk: νορβηγικός el(el) (norvigikós) nederlandsk: Noors nl(nl)

portugisisk: noruegués pt(pt) (Portugal), norueguês pt(pt) (Brasil) russisk: норвежский ru(ru) tsjekkisk: norský cs(cs) m tysk: norwegisch de(de)

Etymologi

Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.

---

Dansk

Wikipedia på dansk: norsk – leksikonoppføring

Wikipedia ^da

Adjektiv

norsk

1. norsk

Substantiv

norsk c

1. (språk) norsk

---

Svensk

Adjektiv

norsk

1. norsk

Etymologi

Fra gammelsvensk norisker, norsker, , sannsynligvis fra norrønt norrœnn («norrøn»).

Se også

• norska