NorskRediger

SubstantivRediger

norsk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (språk, utellelig) Språket som snakkes i Norge
    Snakker du norsk?
    Norsken hennes er veldig god.
  2. skolefag
    Han får gode karakterer i norsk.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) norsk norsken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

OversettelserRediger

EtymologiRediger

Dannet av adjektivet norsk (se under).

Beslektede termerRediger

  • norsk (adjektiv)

AdjektivRediger

norsk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
    norsk litteratur

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
norsk norsk norsk norske norske (bokmål/riksmål/nynorsk)

Faste uttrykkRediger

  • på godt norsk

OversettelserRediger

EtymologiRediger

Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.



DanskRediger

  Wikipedia på dansk: norsk – leksikonoppføring

Wikipedia da

AdjektivRediger

norsk

  1. norsk

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.


SubstantivRediger

norsk c

  1. (språk) norsk



SvenskRediger

AdjektivRediger

norsk

  1. norsk

EtymologiRediger

Fra gammelsvensk norisker, norsker, , sannsynligvis fra norrønt norrœnn («norrøn»).

Se ogsåRediger