Norsk rediger

Substantiv rediger

norsk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (språk, utellelig) Språket som snakkes i Norge
    Snakker du norsk?
    Norsken hennes er veldig god.
  2. skolefag
    Han får gode karakterer i norsk.

Uttale rediger

(Nord-Trøndelag) IPA: ['noʂk]

  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) norsk norsken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser rediger

Etymologi rediger

Dannet av adjektivet norsk (se under).

Beslektede termer rediger

  • norsk (adjektiv)

Adjektiv rediger

norsk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
    norsk litteratur

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
norsk norsk norsk norske norske (bokmål/riksmål/nynorsk)

Faste uttrykk rediger

  • på godt norsk

Oversettelser rediger

Etymologi rediger

Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.



Dansk rediger

  Wikipedia på dansk: norsk – leksikonoppføring

Wikipedia da

Adjektiv rediger

norsk

  1. norsk

Etymologi rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.


Substantiv rediger

norsk c

  1. (språk) norsk



Svensk rediger

Adjektiv rediger

norsk

  1. norsk

Etymologi rediger

Fra gammelsvensk norisker, norsker, , sannsynligvis fra norrønt norrœnn («norrøn»).

Se også rediger