Wiktionary:Etymologi

Generelt rediger

Etymologi er studiet av ords opphav. Ordforrådet i moderne språk stammer fra mange forskjellige kilder: noen har utviklet seg fra eldre ord, noen har blitt lånt fra fremmede språk, og noen har fått navn etter mennesker, utviklet seg fra forkortelser eller til og med blitt oppfunnet av en forfatter. Etymologi-seksjonene i artiklene i den norskspråklige Wiktionary beskriver hvordan et ord har kommet inn i språket.

Korthet rediger

Etymologi-seksjoner bør ikke være for lange, spesielt ikke der de kommer før selve definisjonen av ordet. Som regel er en kort liste over tidligere former nok.

I noen tilfeller kan man med fordel ta med flere detaljer, slik som kognater i beslektede språk, eller noen illustrerende kommentarer.

Lemma rediger

Inkluder den fullstendige etymologien i hovedoppslaget (lemmaet), selv om det historisk sett stammer fra en annen form, som ved tilbakedannelse.

Folkeetymologi rediger

Ikke ta med tilbakevisninger av feilaktige etymologier (folkeetymologi og lignende). Disse kan diskuteres på artikkelens diskusjonsside, men skal ikke tas med i etymologi-seksjonen, blant annet fordi de er lange, distraherende, og unødvendige, dersom man kjenner den korrekte etymologien.

Utseende rediger

Ord kan ha flere slags etymologiske opphav.

Arveord rediger

En betydelig andel av ordene i et språk utgjøres av såkalte arveord. I noen språk, men ikke alle, utgjør de hovedmengden av ordene. Disse ordene har utviklet seg fra tidligere former av språket. Noen av disse språklige forløperne er kjent fra skriftlige kilder, andre er det ikke. For eksempel har fransk, spansk, italiensk, rumensk og portugisisk utviklet seg fra latin. Det franske ordet clef, for eksempel, og det spanske ordet llave har utviklet seg fra det latinske ordet clāvis («nøkkel») (de er kognater). De ble ikke lånt fra latin, for det latinske ordet utviklet seg naturlig til forskjellige former i forskjellige områder.

Det norske språkets forgjenger er norrønt, urnordisk, urgermansk og urindoeuropeisk, og arveord er slike ord som stammer fra disse forløperne, uten på noe tidspunkt å ha blitt lånt fra andre språk, eller lånt fra en av forløperne på et senere tidspunkt.

Alle forløperne bør tas med, ikke bare den umiddelbare forløperen. For arveord kan man vise hele rekken på følgende måte, som i gjest:

=== Etymologi ===
Fra {{etyl|non}} {{term|gestr|språk=non}} < {{UN.}} {{urspråk|nordisk|ȝastiz}}
 < {{urspråk|germansk|*gastiz}} < {{urspråk|indoeuropeisk|*gʰos-ti-s}}.
Fra norrønt gestr < urnordisk urnordisk *ȝastiz < urgermansk *gastiz < urindoeuropeisk *gʰos-ti-s.

Legg merke til at malen {{etyl}} brukes for å navngi kildespråket. Denne malen legger også ordet i rett kategori. Alternativt kan man bruke malen {{opphav}}, dersom opphavsspråket ikke har noen språkkode. Eventuelt kan man også bruke egne maler for hvert språk, slik som {{UN.}} For selve termene brukes malen {{term}}, eller {{urspråk}}, dersom termen er rekonstruert.

Noen foretrekke å bruke ordet «fra» for å skille mellom forløpere, mens andre bruker tegnet «<», hvor pilen peker i forandringens retning. Foran den første forløperen skriver man «Fra» (ikke «<»), så lenge formen er forskjellig fra oppslagsordet.

Også når oppslagsordet er identisk med tidligere former, bør de tidligere formene tas med, slik at det lenkes til disse formene på rett sted i artikkelen.

Rekonstruerte former rediger

Se også Wiktionary:Rekonstruerte former

I noen tilfeller finnes ikke skriftlige nedtegnelser av forløperspråkene. Norsk, svensk, tysk, engelsk og nederlandsk stammer fra et språk som ble talt på samme tid som klassisk latin, men som ikke ble nedskrevet. Vi kaller det «germansk» eller «urgermansk», fordi det utviklet seg til å bli de forskjellige germanske språkene, blant andre norsk. Mange av ordene i dette språket kan rekonstrueres med stor sikkerhet ved å sammenligne de overlevende formene i datterspråkene. Slike ord skrives regelmessig med en asterisk foran, for å vise at de er hypotetiske. Hvis det lenkes til hypotetiske former, man bruke malen {{urspråk}}.

Kognater rediger

Å ta med kognater er spesielt nyttig for arveord, siden de viser hvordan den samme opprinnelige formen har utviklet seg i forskjellige språk.

Eksempel rediger

I artikkelen hund:

{{etyl|non}} {{term|hundr|lang=non}}, fra {{urspråk|germansk|khundaz}}. I slekt med nederlandsk {{term|hond|lang=nl}}, engelsk {{term|hound|lang=en}}, tysk {{term|Hund|lang=de}},
svensk {{term|hund|lang=sv}}.
norrønt hundr, fra khundaz. I slekt med nederlandsk hond, engelsk hound, tysk Hund, svensk hund.

Lånord rediger

Se også w:Lånord

Noen ord har blitt lånt fra andre språk. Lånord kan være gamle eller helt nye. Når et ord først lånes inn i et språk, kan de fremdeles synes å være fremmede, som for eksempel bacon i norsk. Etterhvert fremstår de som uadskillelige fra vanlige arveord, som norsk kjær (lånt fra fransk cher).

Når det gjelder gresk, husk å skille mellom gammelgresk (språkkode grc), fra moderne gresk (språkkode el).

Orddannelse rediger

Regelmessige orddannelser rediger

Hvis et ord er dannet på en regelmessig måte, som for eksempel ved å legge til et affiks, er det ikke nødvendig å repetere alle detaljene om ordets opphav. Bare vis hvordan regelen har fungert. Malene {{Mal:prefiks|prefiks]]]]}} og {{suffiks}} er nyttige til dette formålet, som i tilfellet skjønnhet:

=== Etymologi ===
{{suffiks|skjønn|het|språk=no}}
skjønn + -het

Tilbakedannelse rediger

I motsatt fall har ord blitt dannet ved å fjerne en endelse. Dette kalles tilbakedannelse. Her brukes malen {{tilbakedannelse}}. Et eksempel er ordet dust:

=== Etymologi ===
{{tilbakedannelse|dustete|språk=no}}
Tilbakedannelse fra dustete.

Sammensetninger rediger

En sammensetning er et ord som er sammensatt av to eller flere ord, men som brukes som ett, som for eksempel matpakke eller skolebuss. For disse er etymologien simpelthen A + B. Bruk gjerne malen {{sammensetning}}.

{{sammensetning|A|B|språk=no}}

Malene {{term}} (spesielt med parameteren språk=) og {{urspråk}} lar oss lenke til språklige forløpere, og etymologimaler som {{etyl}}, {{opphav}} eller språkspesifikke maler (eks. {{l.}}) bør brukes for å legge oppslagsord automatisk til riktig kategori for avleded ord.

Språk rediger

Malene vil ha et parameter språk= (i {{etyl}} vil dette være tredje parameter). Som standard vil dette for mange maler være norsk, er det et annet språk, må man oppgi språkkoden (eventuelt skrive språket helt ut). Dette vil gjøre at ordet blir kategorisert riktig, f.eks. vil {{etyl|non|sv}} gi kategorien Kategori:Ord i svensk med rot i norrønt, og {{etyl|la|es}} gi kategorien Kategori:Ord i spansk med rot i latin.