renne
NorskRediger
SubstantivRediger
renne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- avlangt, utstrakt søkk eller fordyping der noe kan renne
GrammatikkRediger
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei renne | renna | renner | rennene | (bokmål/nynorsk) |
| renne | rennen | renner | rennene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
HyponymerRediger
VerbRediger
renne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (intransitivt) å strømme, flyte raskt
- Vannet renner nedoverbakke
GrammatikkRediger
| Bøyning (sterk) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å renne | renner | rant | har rent | renn | rennende | (bokmål/riksmål) | |
| å renne | renn | rann | har runne | renn | rennande | (nynorsk) | |
Verb 2Rediger
renne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (transitivt) å føre noe inn
- Han rente kniven i magen på offeret.
- (transitivt) å flytte seg raskt avgårde
- Han rente avsted.
- Se også: renne dørene ned hos noen
GrammatikkRediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å renne | renner | rente | har rent | renn | rennende | (bokmål/riksmål) | |
| å renne | renner | rende | har rent | renn | rennande | (nynorsk) | |