Se også: Rennen

NorskRediger

SubstantivRediger

rennen (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av renne



TyskRediger

VerbRediger

rennen (sterkt, tredjeperson entall presens rennt, fortid rannte, hjelpeverb haben eller sein, perfektum partisipp gerannt)


  1. (intransitivt)[[Kategori:Intransitive verb i hjelpeverb: «haben»]] å løpe; å løpe om kapp; å sprinte
  2. (transitivt)[[Kategori:Transitive verb i hjelpeverb: «haben»]] å renne (noen) ned; å løpe over (noen)
    jemanden zu Boden rennen — «å renne noen i senk»