NorskRediger

Video av et menneske som løper.

VerbRediger

løpe (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bevege seg fort til fots
    Han løp som om han hadde styggemannen i hælene.
    • “Tsing-pe!” sa hoffmannen og løp igjen opp og ned trapper, gjenom alle saler og ganger, og halve hoffet løp med, for de ville ikke dunkes på magen. Alle spurte etter den merkelige nattergalen som hele verden kjente, men ingen ved hoffet. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Andre formerRediger

EtymologiRediger

Fra norrønt: hlaupa.

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å løpe løper løp har løpt, løpet løp løpende løpes (bokmål/riksmål)
å løpe, løpa løper løpte har løpt løp, løpe, løpa løpande løpast (nynorsk)

SynonymerRediger

ile, renne, springe

OversettelserRediger

ReferanserRediger