løpe
Norsk
redigerVerb
redigerløpe (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bevege seg fort til fots
- Han løp som om han hadde styggemannen i hælene.
- “Tsing-pe!” sa hoffmannen og løp igjen opp og ned trapper, gjenom alle saler og ganger, og halve hoffet løp med, for de ville ikke dunkes på magen. Alle spurte etter den merkelige nattergalen som hele verden kjente, men ingen ved hoffet. – «Nattergalen», H.C. Andersen
Andre former
rediger- laupe (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å løpe | løper | løp | har løpt, løpet | løp | løpende | løpes | (bokmål/riksmål) |
å løpe, løpa | løper | løpte | har løpt | løp, løpe, løpa | løpande | løpast | (nynorsk) |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerbevege seg fort til fots
Referanser
rediger- «løpe» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «løpe» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).