NorskRediger

Video av et menneske som løper.

VerbRediger

løpe (bokmål/riksmål)

  1. Å bevege seg fort på føttene.
    Han løp som om han hadde styggemannen i hælene.
    • “Tsing-pe!” sa hoffmannen og løp igjen opp og ned trapper, gjenom alle saler og ganger, og halve hoffet løp med, for de ville ikke dunkes på magen. Alle spurte etter den merkelige nattergalen som hele verden kjente, men ingen ved hoffet. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Andre formerRediger

EtymologiRediger

Fra norrønt: hlaupa.

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å løpe løper løp har løpt løp løpende løpes (bokmål/riksmål)

SynonymerRediger

ile, renne, springe

OversettelserRediger