Se også: île

NorskRediger

VerbRediger

ile (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. skynde seg

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å ile, ila iler ilte har ilt il, ile, ila ilande ilast (nynorsk)
å ile iler ilte har ilt il ilende iles (bokmål/riksmål)

SynonymerRediger

løpe, haste

SubstantivRediger

ile m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. vannutspring

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei ile ila iler ilene (bokmål/nynorsk)
ile ilen iler ilene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

kilde, oppkomme, brønn, olle

FranskRediger

SubstantivRediger

ile f (flertall iles) (rettskrivingen av 1990)

  1. øy

Andre formerRediger