NorskRediger

VerbRediger

haste (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (om person) ha hastverk, skynde seg
  2. (om gjøremål) som må gjøres fort

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å haste, hasta hastar hasta har hasta hast, haste, hasta hastande hastast (nynorsk)


å haste haster hasta har hasta hast hastende hastes (bokmål)


å haste haster hastet har hastet hast hastende hastes (bokmål/riksmål)

OversettelserRediger


EngelskRediger

SubstantivRediger

haste (flertall: hastes)

  1. hast

VerbRediger

haste (tredje person entall presens hastes, presens partisipp hasting, preteritum og perfektum partisipp hasted)

  1. haste, skynde (seg)