skynde
Norsk
redigerVerb
redigerskynde (bokmål/riksmål)
- få til å gå, skje, fortere
skynde seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)
- være snar; rappe seg
- Hun skyndte seg til skolen for ikke å komme for sent nok en gang.
Andre former
rediger- skunde (nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å skynde | skynder | skynda | har skynda | skynd | skyndende | skyndes | (bokmål) |
skyndet | har skyndet | (bokmål/riksmål) | |||||
å skynde | skynder | skyndte | har skyndt | skynd | skyndende | skyndes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerfå til å gå fortere
|
rappe seg
|