øy
Norsk
redigerSubstantiv
redigerøy m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- et landområde omkranset av vann
- Han ble tilbake. De andre gikk innover øya med kurver i hendene på eggsanking. Han sto en stund og grunnet; han ville gjerne ha fulgt med de andre, og båten kunne de kort sagt ha trukket på land. – Victoria, Knut Hamsun
- Han ble tilbake. De andre gikk innover øya med kurver i hendene på eggsanking. Han sto en stund og grunnet; han ville gjerne ha fulgt med de andre, og båten kunne de kort sagt ha trukket på land.
Andre former
rediger- ø (riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett bøyning hankjønn/hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
øy | øya | øyer | øyene | (bokmål/riksmål) |
øy | øya | øyer | øyene | (bokmål/riksmål) |
øy | øyen | øyer | øyene | (bokmål/riksmål) |
ei øy | øya | øyer | øyene | (bokmål/nynorsk) |
ei øy | øya | øyar | øyane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Sammensetninger
redigerOversettelser
redigerLandområde omkranset av vann
|
|