transitiv

NorskRediger

AdjektivRediger

transitiv (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (grammatikk) om et verb som trenger ett eller flere objekt.
    Jeg overhørte samtalen. «Overhører» er her et transitivt verb: det kan ikke stå uten objekt.
    Jeg sover. «Sover» er her et intransitivt verb; det kan ikke ta noe objekt.

EtymologiRediger

Fra latin transitivus < transitus < trans («over») + itus <  («jeg går»).

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
transitiv transitiv transitivt transitive transitive (bokmål/riksmål/nynorsk)

AntonymerRediger

OversettelserRediger