eng
NorskRediger
SubstantivRediger
eng m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- gressmark (til slått)
- Bekken går i engen,
bekken godt seg morer nok.
Springer over rot og stokk,
og over høye stener.– «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
- Bekken går i engen,
EtymologiRediger
GrammatikkRediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei eng | enga | enger | engene | (bokmål/nynorsk) |
en eng | engen | enger | engene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Avledede termerRediger
SynonymerRediger
OversettelserRediger
gressmark
AdjektivRediger
eng (bokmål/riksmål)
BruksnoterRediger
Spesielt brukt i komparativ (engere)
EtymologiRediger
Fra tysk.
GrammatikkRediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
eng | eng | engt | enge | enge | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
eng | engere | engest | (bokmål/riksmål) |
eng | engare | engast | (nynorsk) |
TyskRediger
AdjektivRediger
eng (komparativ enger, superlativ am engsten)
UsbekiskRediger
AdverbRediger
eng
UttaleRediger
- IPA: [eŋ]