NorskRediger

SubstantivRediger

eng m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. gressmark (til slått)
    • Bekken går i engen,
      bekken godt seg morer nok.
      Springer over rot og stokk,
      og over høye stener.
       
      – «Bekken går i engen», Henrik Wergeland

EtymologiRediger

Fra norrønt eng.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei eng enga enger engene (bokmål/nynorsk)
en eng engen enger engene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termerRediger

SynonymerRediger

OversettelserRediger

AdjektivRediger

eng (bokmål/riksmål)

  1. snever

BruksnoterRediger

Spesielt brukt i komparativ (engere)

EtymologiRediger

Fra tysk.

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
eng eng engt enge enge (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
eng engere engest (bokmål/riksmål)
eng engare engast (nynorsk)

TyskRediger

AdjektivRediger

eng (komparativ enger, superlativ am engsten)

  1. trang, smal