Se også: Mark

NorskRediger

Substantiv 1Rediger

mark m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Dyrket område, beiteland.
  2. Jordskorpe
  3. Sted der det har foregått et slag
  4. Utmark
    • Høyt over Betlehems marker
      Toner den utover jord
       
      – «Høyt over himmelens stjerner», Maria Haukaas Mittet

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei mark marka marker markene (bokmål/nynorsk)
en mark marken marker markene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

Avledede termerRediger

OversettelserRediger

 
Vanlig meitemark.

Substantiv 2Rediger

mark m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Virvelløst dyr

Andre formerRediger

  • makk (bokmål/nynorsk)

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

SynonymerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein mark marken markar markane (nynorsk)
en mark marken marker markene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

Substantiv 3Rediger

mark m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Myntenhet i flere land

EtymologiRediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett substantiv hokjønn (bokmål), regelrett substantiv hokjønn (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
mark marka marker markene (bokmål/riksmål)
mark marka mark markene (bokmål/riksmål)
en mark marken mark markene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger



EngelskRediger

SubstantivRediger

mark (flertall: marks)

  1. (skolevesen) karakter (britisk engelsk)
  2. kjennetegn
  3. merke (eksempelvis varemerke)
  4. (sport) startlinje

VerbRediger

mark (tredje person entall presens marks, presens partisipp marking, preteritum og perfektum partisipp marked)

  1. merke
    He was marked for life.
  2. legge merke til
    Mark my word!
  3. (sport) markere, dekke opp en spiller

Avledede termerRediger