jord

Norsk

Substantiv

jord m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. løsmateriale som planter gror i og dyr graver i

   Du har jord under negla!

2. grunnen man går på, store stykker land, egna til dyrking, jordoverflate

   Nå må vi få potetene i jorda.

   Han eier mye jord.

3. vår planet

   Astronautene vendte tilbake til jorda.

Etymologi

Fra norrønt jǫrð

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) jord	jorda	Telles ikke		(bokmål/nynorsk)
ei jord	jorda	jorder	jordene	(bokmål/nynorsk)
(en) jord	jorden	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
en jord	jorden	jorder	jordene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• klode

Avledede termer

• jordfeste
• jordsmonn

Oversettelser

Masse, løsmaterial som det gror planter i

engelsk: earth en(en) nederlandsk: aarde nl(nl) mf

tysk: Erde de(de) f svensk: jord sv(sv)

Stykke jord, lite landområde

nederlandsk: aarde nl(nl) mf

Tredje planet fra solen, vår planet — se Jorda/Jorden