merke
Norsk
redigerSubstantiv
redigermerke n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- kjennetegn eller markering
- En primstav har forskellige merker for viktige dager i året.
- kort for varemerke
- synlig avtrykk, skramme, ripe, flekk eller liknende
- Den massive glassvasen lagde et tydelig merke i parketten da den falt i gulvet.
Etymologi
redigerSynonymer
rediger(synlig avtrykk) arr
Avledede termer
redigerFaste uttrykk
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
merke | merket | merker | merkene | (bokmål/riksmål) |
merke | merket | merker | merka | (bokmål) |
eit merke | merket | merke | merka | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerVerb
redigermerke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- sette et merke på (for å gjøre gjenkjennelig)
- Barnehagen anbefaler at foreldrene merker barnas klær med navn.
- (refleksivt) overført: huske; notere seg
- Merk deg tidspunktet.
- ({{{1}}}) gjøre sterkt inntrykk på
- Hendelsen merket ham for livet.
- bli seg noe bevisst; oppfatte
- Hun merket ikke kulden.
Synonymer
redigersette merke
oppfatte
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å merke, merka | merkar | merka | har merka | merk, merke, merka | merkande | merkast | (nynorsk)
|
å merke | merker | merka | har merka | merk | merkende | merkes | (bokmål)
|
å merke | merker | merket | har merket | merk | merkende | merkes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigersette merke
Referanser
rediger- «merke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «merke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).