NorskRediger

SubstantivRediger

huske m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. apparat eller innretning for å huske, gynge eller vippe i

EtymologiRediger

Fra verbet å huske.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei huske huska husker huskene (bokmål/nynorsk)
huske husken husker huskene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

VerbRediger

huske (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bevege seg opp og ned, gynge

Andre formerRediger

EtymologiRediger

Trolig fra lydord.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å huske, huska huskar huska har huska husk, huske, huska huskande huskast (nynorsk)


å huske husker huska har huska husk huskende huskes (bokmål)


å huske husker husket har husket husk huskende huskes (bokmål/riksmål)

SynonymerRediger

Verb 2Rediger

huske (bokmål/riksmål)

  1. erindre, minnes
    • Husker du det?” hvisket den ene etter den andre. “Husker du det!” Og så fortalte de ham så mye at svetten sprang fram på pannen. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Andre formerRediger

EtymologiRediger

Fra norrønt hugsa, av *hug.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å huske husker huska har huska husk huskende huskes (bokmål)


å huske husker husket har husket husk huskende huskes (bokmål/riksmål)


OversettelserRediger

Verb 3Rediger

huske (nynorsk)

  1. jage
  2. drive hardt fram, påskynde
  3. skjelve eller riste av kulde

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å huske, huska huskar huska har huska husk, huske, huska huskande huskast (nynorsk)