disse

Norsk

Pronomen

disse

1. fleirtal av denne

Substantiv

disse m eller f (bokmål), f (nynorsk)

1. Konstruksjon med ein bevegeleg del som kan svinge fram og tilbake; mest nytta i leik.

   Dei hang ei disse ned frå ein grein i det store eiketreet.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei disse	dissa	disser	dissene	(bokmål/nynorsk)
disse	dissen	disser	dissene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• huske

Omsetjingar

konstruksjon

engelsk: swing en(en) nederlandsk: schommel nl(nl) m og f

Verb

disse (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å dirre svakt.

   Han skalv så flesket disset.

2. Å gynge att og fram, nytte ei disse (subst.).

   På leikeplassen liker ho best å disse.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å disse, dissa	dissar	dissa	har dissa	diss, disse, dissa	dissande	dissast	(nynorsk)
å disse	disser	dissa	har dissa	diss	dissende	disses	(bokmål)
å disse	disser	disset	har disset	diss	dissende	disses	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• huske

Omsetjingar

dirre svakt

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: wiggle en(en), wobble en(en), shake en(en), sway en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: trillen nl(nl), schudden nl(nl), zwaaien nl(nl)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: dallra sv(sv) tysk: wackeln de(de)

nytte ei disse

engelsk: swing en(en) nederlandsk: schommelen nl(nl)

svensk: gunga sv(sv)

Verb 2

disse (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Uttale seg nedsetjande om nokon eller noko; rakke ned på.

   Ikkje diss dei som ikkje er raske nok.

   Selv om du synes Bergen er en finere by, trenger du ikke disse Oslo!

Etymologi

Frå engelsk dis eller diss, fra disrespect («vanvørde»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å disse, dissa	dissar	dissa	har dissa	diss, disse, dissa	dissande	dissast	(nynorsk)
å disse	disser	dissa	har dissa	diss	dissende	disses	(bokmål)
å disse	disser	disset	har disset	diss	dissende	disses	(bokmål/riksmål)

Omsetjingar

uttale seg nedsetjande om

dansk: disse da(da) engelsk: dis en(en), diss en(en)

svensk: dissa sv(sv)

Dansk

Pronomen

disse

1. disse, påpekande pronomen

Substantiv

disse

1. dugg; ikkje noko

   Ikke en disse. – Ikkje eit dugg.

Verb

disse

1. disse, uttale seg nedsetjande om

Etymologi

Frå engelsk dis eller diss, fra disrespect («vanvørde»).