dugg
Norsk rediger
Substantiv rediger
dugg m (bokmål), c (riksmål)
- dråper av vann på planter, overflater, etc. dannet ved kondens av vanndamp i lufta
- Og vinden kysset treet, og duggen gråt tårer over det, men det forstod ikke grantreet. – «Grantreet», H.C. Andersen
- Og vinden kysset treet, og duggen gråt tårer over det, men det forstod ikke grantreet.
- veldig liten del av noe
Andre former rediger
- dogg (bokmål/nynorsk)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(en) dugg | duggen | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
Svensk rediger
Substantiv rediger
dugg n
- dugg; veldig liten del av noe