dis

Norsk

Substantiv

dis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. lett synlig luftfuktighet, lett tåke

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) dis	disen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Avledede termer

• disig

Oversettelser

lett synlig luftfuktighet

dansk: dis da(da) c engelsk: mist en(en), haze en(en)

svensk: dis sv(sv) c

Afrikaans

Forkortelse

dis

1. Forkortelse / slang for «dit is».

Dansk

Substantiv

dis c

1. dis

Avledede termer

• diset

Engelsk

Verb

dis (tredje person entall presens disses, presens partisipp dissing, preteritum og perfektum partisipp dissed)

1. si noe ufordelaktig om; disse

   Don't dis my dog!

Andre former

• diss

Fransk

Verb

dis

1. bøyningsform av dire
2. bøyningsform av dire
3. bøyningsform av dire
4. bøyningsform av dire

Uttale

• IPA: /di/
• SAMPA: /di/

Homonymer

• dit, dits → se dit
• dit, dits, dît → se dire

Svensk

Substantiv

dis c

1. dis

Avledede termer

• disig