Norsk rediger

Adjektiv rediger

disig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (om luft) preget av eller fullt av dis
    • I den mørkegrå, disige luft fikk gassflammene i lyktene en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumset-rødt skinn. 
      – «Karens jul», Amalie Skram

Etymologi rediger

dis + -ig

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
disig disig disig disige disige (bokmål/riksmål/nynorsk)