jage
Norsk
redigerVerb
redigerjage (bokmål/riksmål/nynorsk)
- følge etter, være på jakt etter
- Nå kan fuglen jage
rundt i himmelen med lyst.– «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
- føle seg som et jaget dyr
- Nå kan fuglen jage
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å jage, jaga | jagar | jaga | har jaga | jag, jage, jaga | jagande | jagast | (nynorsk)
|
å jage | jager | jaga | har jaga | jag | jagende | jages | (bokmål)
|
å jage | jager | jaget | har jaget | jag | jagende | jages | (bokmål/riksmål) |