ane

Se også: Ane, ane, âne, og -ane

Norsk

Substantiv

ane m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (i flertall) forfedre

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein ane	anen	anar	anane	(nynorsk)
ane	anen	aner	anene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

ascendent

Oversettelser

Forfedre

dansk: ane da(da) engelsk: ancestor en(en)

nederlandsk: voorouder nl(nl) m tysk: Ahn de(de) m, Ahnin de(de) f, Ahne de(de) mf

Verb

ane (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. skimte noe, se noe svakt
2. vite, særlig brukt benektende

   Jeg aner ikke!

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å ane, ana	aner	ante	har ant	an, ane, ana	anande	anast	(nynorsk)
å ane	aner	ante	har ant	an	anende	anes	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• (se noe svakt) skimte

Oversettelser

Skimte

dansk: ane da(da)

engelsk: spot en(en)

Vite

dansk: ane da(da)

tysk: ahnen de(de)

---

Dansk

Substantiv

ane c

1. ane

Verb

ane

1. ane