marker

Se også: Marker

Norsk

Substantiv

marker (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av mark

Verb

marker (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av markere

---

Engelsk

Substantiv

marker (flertall: markers)

1. markør

Etymologi

Fra mark + -er

Uttale

• Se referanser.

Referanser

• Cambridge Dictionary [1]