Se også: Land

NorskRediger

  Wikipedia på bokmål: land og Wikipedia på nynorsk: land – leksikonoppføringer

SubstantivRediger

land n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. område(r) av Jordens overflate som ikke er dekket av vann
  2. stykke jord, mark
    Vi fikk tildelt femti mål land da vi kom til Amerika
  3. (bestemt form) ikke byen, områdene borte fra storbyer
    Vi lever på landet.
  4. stat
    Norge er et land i Europa
  5. nasjon

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
land landet land landene (bokmål/riksmål)
land landet land landa (bokmål)
eit land landet land landa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termerRediger

OversettelserRediger

VerbRediger

land

  1. bøyningsform av lande

AfrikaansRediger

SubstantivRediger

land (flertall: lande)

  1. land område uten vann
  2. land, landområde, mark
  3. land, stat
  4. landet, områder som ikke er storby
  5. hjemland

VerbRediger

om te land (fortid: geland)

  1. lande, landsette

DanskRediger

SubstantivRediger

land n

  1. land (alle betydninger)

Avledede termerRediger

VerbRediger

land

  1. bøyningsform av lande

EngelskRediger

SubstantivRediger

land (flertall: lands)

  1. land område uten vann
  2. land en eier selv, hvor en selv kan bygge etc. etter eget ønske
  3. land (stat), region
  4. hjemland
  5. område egnet for jordbruk

SynonymerRediger

Avledede termerRediger

VerbRediger

land (tredje person entall presens lands, presens partisipp landing, preteritum og perfektum partisipp landed)

  1. lande
  2. komme til hvile
  3. bringe til land
  4. levere
  5. sikre, skaffe (seg)

NederlandskRediger

SubstantivRediger

land

  1. land (område)

Avledede termerRediger

VerbRediger

land

  1. bøyningsform av landen

SvenskRediger

SubstantivRediger

land

  1. land (områder som ikke er dekket av vann)
  2. land, stat