Se også: Lande

NorskRediger

VerbRediger

lande (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (Om fly, flyfartøy eller passasjerene ombord) å komme ned fra lufta til jorda.
  2. (overført) å roe seg ned etter en sterk, følelesmessig positivt ladet opplevelse
  3. bestemme seg for én av flere muligheter
    Vi hadde sett ett sted til vi kunne tenke oss, men landet på å kjøpe den lyse loftsleiligheten vi hadde så lyst på.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lande, landa landar landa har landa land, lande, landa landande landast (nynorsk)


å lande lander landa har landa land landende landes (bokmål)


å lande lander landet har landet land landende landes (bokmål/riksmål)

AntonymerRediger

Avledede termerRediger

OversettelserRediger