hvile

Norsk

Verb

hvile (bokmål/riksmål)

1. Å unngå strev og aktivitet i en periode.

hvile seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

1. Å innta sittende eller liggende stilling og slappe helt av uten å sovne.

Andre former

kvile

Synonymer

bero, ligge, raste

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å hvile	hviler	hvilte	har hvilt	hvil	hvilende	hviles	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

slappe av

dansk: hvile da(da) engelsk: relax en(en), rest en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: vila sv(sv) tysk: ruhen de(de)

Substantiv

hvile m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. en periode der man hviler

Andre former

• kvile (bokmål/nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
hvile	hvila	hviler	hvilene	(bokmål)
hvile	hvilen	hviler	hvilene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

avslapping

dansk: hvile da(da) c engelsk: relaxation en(en), rest en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: vila sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

---

Dansk

Substantiv

hvile c

1. hvile

Verb

hvile

1. hvile