NorskRediger

VerbRediger

hvile (bokmål/riksmål)

  1. Å unngå strev og aktivitet i en periode.

hvile seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. Å innta sittende eller liggende stilling og slappe helt av uten å sovne.

Andre formerRediger

kvile

SynonymerRediger

bero, ligge, raste

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å hvile hviler hvilte har hvilt hvil hvilende hviles (bokmål/riksmål)

OversettelserRediger

SubstantivRediger

hvile m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. en periode der man hviler

Andre formerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
hvile hvila hviler hvilene (bokmål/riksmål)
hvile hvilen hviler hvilene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger



DanskRediger

SubstantivRediger

hvile c

  1. hvile

VerbRediger

hvile

  1. hvile