hvil

Norsk

Substantiv

hvil m (bokmål), c (riksmål)

1. en pause; periode med avslapning

Andre former

• kvil (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en hvil	hvilen	hviler	hvilene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Pause

engelsk: rest en(en)

Verb

hvil (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av hvile