superlativ
Norsk rediger
Substantiv 1 rediger
superlativ m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (grammatikk) Betegnelsen for den sterkeste grad av et adjektiv eller et adverb. Innebærer to grader høyere enn positiv og én høyere enn komparativ.
- Finest er superlativ av fin.
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (ein/en) superlativ | superlativen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
Oversettelser rediger
grammatisk grad
|
|
Substantiv 2 rediger
superlativ n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Sterkt rosende betegnelse, gjerne brukt om en bragd, en utførelse av noe kunsterisk.
- Journalistene tok virkelig frem superlativene etter konserten.
- Komtessen syntes Konrad Simonsens idé var både fornuftig og original, noe som var store ord fra hennes munn. Hun var ikke et menneske som strødde om seg med superlativer. – Ensomme hjerter, Lotte Hammer, Søren Hammer, 2012
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| superlativ | superlativet | superlativer | superlativa | (bokmål/riksmål) |
| superlativ | superlativet | superlativer | superlativene | (bokmål/riksmål) |
| eit superlativ | superlativet | superlativ | superlativa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
rosende bemerkning
|
|
Adjektiv rediger
superlativ (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Uformelt eller humoristisk: Et ikke-komparabelt adjektiv brukt for å lovprise noe eksepsjonelt.
- Orkesteret var flott men solisten var helt superlativ.