NorskRediger

AdjektivRediger

pen (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. noko som har ein tiltalande utsjånad.
    Ho var pen.
    Vi hadde det peneste huset.
  2. (om person, lett gammeldags) veloppdragen, med gode manerer

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
pen pen pent pene pene (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
pen penere penest (bokmål/riksmål)
pen penare penast (nynorsk)


SynonymerRediger

Faste uttrykkRediger

OversettelserRediger

ReferanserRediger



AfrikaansRediger

SubstantivRediger

pen (flertall: penne)

  1. penn (skriveredskap)



EngelskRediger

SubstantivRediger

pen (flertall: pens)

  1. penn

NederlandskRediger

SubstantivRediger

pen m og f (flertall pennen; diminutiv pennetje; diminutiv flertall pennetjes)

  1. penn (skriveredskap)

UttaleRediger