penn
Norsk rediger
Substantiv rediger
penn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- instrument til å skrive med som inneholder blekk
- minnebrikke med USB-kobling, minnepenn, brukes til å overføre informasjon mellom datamaskiner med
Etymologi rediger
Fra norrønt penni, av latin penna («fjær»).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein penn | pennen | pennar | pennane | (nynorsk) |
en penn | pennen | penner | pennene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Avledede termer rediger
- Sammensetninger
Oversettelser rediger
Skriveredskap, inneholder blekk
minnepenn — se minnepenn