NorskRediger

SubstantivRediger

penn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. instrument til å skrive med som inneholder blekk
  2. minnebrikke med USB-kobling, minnepenn, brukes til å overføre informasjon mellom datamaskiner med

EtymologiRediger

Fra norrønt penni, av latin penna («fjær»).

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein penn pennen pennar pennane (nynorsk)
en penn pennen penner pennene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termerRediger

Sammensetninger

OversettelserRediger