ven
Norsk rediger
Substantiv rediger
ven m (nynorsk)
- person man kjenner godt og har et fortrolig forhold til, men oftest ikke står i familiemessig eller seksuelt forhold til
- (foreldet, eufemistisk) elsker; kjæreste
- Kari har visst fått seg en ny ven.
Andre former rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (substantiv hankjønn med valgfritt -er og -ene i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein ven | venen | vener | venene | (nynorsk) |
ein ven | venen | venar | venane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
person man kjenner godt
Adjektiv rediger
ven (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (lett foreldet, særlig om unge kvinner) vakker
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
ven | ven | vent | vene | vene | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser rediger
Verb rediger
ven (nynorsk)
- bøyningsform av venje
Dansk rediger
Substantiv rediger
ven c
Svensk rediger
Substantiv rediger
ven c