NorskRediger

AdjektivRediger

vakker (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som har skjønnhetsegenskaper, har fine trekk, er pen(t).
    • “Herregud, så vakkert det er” sa han, men så måtte han passe sakene sine og glemte fuglen. Men neste natt, da han kom dit ut igjen, sa han med det samme: “Herregud, så vakkert det er”. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

EtymologiRediger

Fra tysk, egentlig fra våken.

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
vakker vakker vakkert vakre vakre (bokmål/riksmål/nynorsk)

Faste uttrykkRediger

SynonymerRediger

OversettelserRediger