fin
Norsk
redigerAdjektiv
redigerfin (bokmål/riksmål/nynorsk)
- pen, med estetiske egenskaper
- Så fin jakke!
- god, med tiltalende egenskaper
- For skjønnheten er en kilde
Som kommer fra hjertet ditt
Og når den stråler gjennom deg
Er du den fineste for meg– «Ingen er så nydelig som du», Tor Endresen
- Bestemor var et fint menneske.
- For skjønnheten er en kilde
- (om været) klart, behagelig vær å være ute i
- Det er så fint vær, skal vi spise ute?
- av høy kvalitet, eksklusiv, over vanlig standard
- Vi gikk på fin restaurant for å feire.
- som har høy sosial status, tilhører høyere samfunnslag
- Hun var en fin pike som aldri kranglet eller bannet.
- (om personer) som man finner seksuelt tiltrekkende
- Hun er den fineste jenta i klassen.
- delikat, tynn; som fanger veldig små nyanser
- Det er et fint skille mellom det vise omsorg og det å blande seg i andre saker.
- (om tekstur) delt i veldig små biter, eller bestående av små elementer, som i finmalt, finhakket, finmasket
Uttale
redigerSynonymer
redigerGrammatikk
redigerOversettelser
redigermed estetiske egenskaper
|
med gode eller tiltalende egenskaper
om været
|
eksklusiv
|
med høy sosial status
|
seksuelt tiltrekkende
|
delikat, tynn
|
om tekstur; fint oppdelt
|
Referanser
redigerEngelsk
redigerFransk
redigerUttale
redigerAdjektiv
redigerfin m (f fine, m flertall fins, f flertall fines, adverb finement)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Adverb
redigerfin
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
- Écrire fin