NorskRediger

AdjektivRediger

fin (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. pen, med estetiske egenskaper
    fin jakke!
  2. god, med tiltalende egenskaper
    • For skjønnheten er en kilde
      Som kommer fra hjertet ditt
      Og når den stråler gjennom deg
      Er du den fineste for meg
       
      – «Ingen er så nydelig som du», Tor Endresen
    Bestemor var et fint menneske.
  3. (om været) klart, behagelig vær å være ute i
    Det er så fint vær, skal vi spise ute?
  4. av høy kvalitet, eksklusiv, over vanlig standard
    Vi gikk på fin restaurant for å feire.
  5. som har høy sosial status, tilhører høyere samfunnslag
    Hun var en fin pike som aldri kranglet eller bannet.
  6. (om personer) som man finner seksuelt tiltrekkende
    Hun er den fineste jenta i klassen.
  7. delikat, tynn; som fanger veldig små nyanser
    Det er et fint skille mellom det vise omsorg og det å blande seg i andre saker.
  8. (om tekstur) delt i veldig små biter, eller bestående av små elementer, som i finmalt, finhakket, finmasket

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
fin fin fint fine fine (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
fin finere finest (bokmål/riksmål)
fin finare finast (nynorsk)

SynonymerRediger

OversettelserRediger

EngelskRediger

SubstantivRediger

fin (flertall: fins)

  1. finne


FranskRediger

UttaleRediger

AdjektivRediger

fin m (f fine, m flertall fins, f flertall fines, adverb finement)

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

AdverbRediger

fin

  1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
    Écrire fin

SubstantivRediger

fin f (flertall fins)

  1. slutt

Beslektede termerRediger

HomonymerRediger


SvenskRediger

AdjektivRediger

fin

  1. fin