fin

Norsk

Adjektiv

fin (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. pen, med estetiske egenskaper

   Så fin jakke!

2. god, med tiltalende egenskaper
   • For skjønnheten er en kilde
     Som kommer fra hjertet ditt
     Og når den stråler gjennom deg
     Er du den fineste for meg 
     – «Ingen er så nydelig som du», Tor Endresen

   Bestemor var et fint menneske.

3. (om været) klart, behagelig vær å være ute i

   Det er så fint vær, skal vi spise ute?

4. av høy kvalitet, eksklusiv, over vanlig standard

   Vi gikk på fin restaurant for å feire.

5. som har høy sosial status, tilhører høyere samfunnslag

   Hun var en fin pike som aldri kranglet eller bannet.

6. (om personer) som man finner seksuelt tiltrekkende

   Hun er den fineste jenta i klassen.

7. delikat, tynn; som fanger veldig små nyanser

   Det er et fint skille mellom det vise omsorg og det å blande seg i andre saker.

8. (om tekstur) delt i veldig små biter, eller bestående av små elementer, som i finmalt, finhakket, finmasket

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
fin	fin	fint	fine	fine	(bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (regelrett)
Positiv	Komparativ	Superlativ
fin	finere	finest	(bokmål/riksmål)
fin	finare	finast	(nynorsk)

Synonymer

• pen, vakker
• edel (1)
• pen (3)
• fancy (4)

Oversettelser

med estetiske egenskaper

engelsk: nice en(en)

med gode eller tiltalende egenskaper

engelsk: fine en(en)

svensk: fin sv(sv)

om været

engelsk: beautiful en(en), nice en(en)

eksklusiv

engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en

svensk: fin sv(sv)

med høy sosial status

svensk: fin sv(sv)

seksuelt tiltrekkende

delikat, tynn

svensk: fin sv(sv)

om tekstur; fint oppdelt

Engelsk

Substantiv

fin (flertall: fins)

1. finne

Fransk

Uttale

• IPA: /fɛ̃/
• SAMPA: /fE~/

Adjektiv

fin m (f fine, m flertall fins, f flertall fines, adverb finement)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Adverb

fin

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

   Écrire fin

Substantiv

fin f (flertall fins)

1. slutt

Beslektede termer

• finir

Homonymer

• faims → se faim
• feins, feint, feints → se feindre
• feints → se feint

Svensk

Adjektiv

fin

1. fin