fin
NorskRediger
AdjektivRediger
fin (bokmål/riksmål/nynorsk)
- pen, med estetiske egenskaper
- Så fin jakke!
- god, med tiltalende egenskaper
- For skjønnheten er en kilde
Som kommer fra hjertet ditt
Og når den stråler gjennom deg
Er du den fineste for meg– «Ingen er så nydelig som du», Tor Endresen
- Bestemor var et fint menneske.
- For skjønnheten er en kilde
- (om været) klart, behagelig vær å være ute i
- Det er så fint vær, skal vi spise ute?
- av høy kvalitet, eksklusiv, over vanlig standard
- Vi gikk på fin restaurant for å feire.
- som har høy sosial status, tilhører høyere samfunnslag
- Hun var en fin pike som aldri kranglet eller bannet.
- (om personer) som man finner seksuelt tiltrekkende
- Hun er den fineste jenta i klassen.
- delikat, tynn; som fanger veldig små nyanser
- Det er et fint skille mellom det vise omsorg og det å blande seg i andre saker.
- (om tekstur) delt i veldig små biter, eller bestående av små elementer, som i finmalt, finhakket, finmasket
GrammatikkRediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
fin | fin | fint | fine | fine | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
fin | finere | finest | (bokmål/riksmål) |
fin | finare | finast | (nynorsk) |
SynonymerRediger
OversettelserRediger
seksuelt tiltrekkende
om tekstur; fint oppdelt
EngelskRediger
SubstantivRediger
fin (flertall: fins)
FranskRediger
UttaleRediger
AdjektivRediger
fin m (f fine, m flertall fins, f flertall fines, adverb finement)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
AdverbRediger
fin
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
- Écrire fin
SubstantivRediger
fin f (flertall fins)
Beslektede termerRediger
HomonymerRediger
SpanskRediger
SubstantivRediger
fin m (flertall fines)
SvenskRediger
AdjektivRediger
fin