behagelig

NorskRediger

AdjektivRediger

behagelig (bokmål/riksmål)

  1. som gir en følelse av å ha det bra, føle seg komfortabel
    Det var en behagelig opplevelse å møte deg.
    Denne stolen var veldig behagelig å sitte i!
  2. om gemytt: vennlig, tiltalende
    Hun har et behagelig vesen

EtymologiRediger

Av behage + -lig.

UttaleRediger

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Andre formerRediger

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
behagelig behagelig behagelig behagelige behagelige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
behagelig behageligere behageligst (bokmål/riksmål)


OversettelserRediger