vennlig
Norsk
redigerAdjektiv
redigervennlig (bokmål/riksmål)
- blid og imøtekommende
- Mannen min er alltid vennlig, men jeg føler at innerst inne ønsker han å ta kvelertak på meg.
Andre former
rediger- vennleg (nynorsk)
Uttale
redigerAvledede termer
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
vennlig | vennlig | vennlig | vennlige | vennlige | (bokmål/riksmål) |
Gradbøying (regelrett) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
vennlig | vennligere | vennligst | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerbehagelig og imøtekommende overfor andre
|