høy
Norsk
redigerAdjektiv
redigerhøy (bokmål/riksmål)
- langt fra jordens overflate
- Det er en kafé i toppetasjen til høyeste huset i byen.
- stor av vekst
- Han var høyest i klassen.
- med mye volum
- Naboen min spiller ofte høy musikk.
- (musikk) høyt på en toneskala
Andre former
rediger- høg (bokmål/nynorsk)
Etymologi
redigerSynonymer
rediger(langt jordens overflate) langt, hevet
(stor av vekst) lang, høyvokst, stor
(høyt på toneskala) lys
Antonym
rediger- lav (bokmål/riksmål)
(med lite volum) dempet
(lavt på toneskala) mørk, dyp
Grammatikk
rediger
|
|
Oversettelser
redigerlangt fra jordens overflate
stor av vekst
med mye volum
høyt på en toneskala
Substantiv
redigerWikipedia på bokmål: høy og Wikipedia på nynorsk: høy – leksikonoppføringer |
høy n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Uttale
rediger[høi]
Etymologi
redigerav norrønt hey, jf. tilsvarende dansk form hø, av gammeldansk hø
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
høy | høyet | høy | høyene | (bokmål/riksmål) |
høy | høyet | høy | høya | (bokmål) |
eit høy | høyet | høy | høya | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigertørket gress
Referanser
rediger- «høy» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «høy» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).