høy
Norsk
redigerAdjektiv
redigerhøy (bokmål/riksmål)
- langt fra jordens overflate
- Det er en kafé i toppetasjen til høyeste huset i byen.
- stor av vekst
- Han var høyest i klassen.
- med mye volum
- Naboen min spiller ofte høy musikk.
- (musikk) høyt på en toneskala
Andre former
rediger- høg (bokmål/nynorsk)
Etymologi
redigerSynonymer
redigerAntonym
redigerGrammatikk
rediger
|
|
Oversettelser
redigerlangt fra jordens overflate
stor av vekst
med mye volum
høyt på en toneskala
Substantiv
rediger![]() |
Wikipedia på bokmål: høy og Wikipedia på nynorsk: høy – leksikonoppføringer |
høy n (bokmål/riksmål/nynorsk)
Uttale
rediger[høi]
Etymologi
redigerav norrønt hey, jf. tilsvarende dansk form hø, av gammeldansk hø
Grammatikk
redigerOversettelser
redigerReferanser
rediger- «høy» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «høy» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).