NorskRediger

SubstantivRediger

musikk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. toner og rytme satt sammen i bestemte rekkefølger

EtymologiRediger

Fra latin mūsica («musikk»), fra gammelgresk μουσική («musikk») (τέχνη) musik, musike, "musenes (kunst)".

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) musikk musikken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Beslektede termerRediger

SammensetningerRediger

OversettelserRediger