fint

Norsk

Adverb

fint (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Som utføres på en god eller fin måte, eller med et fint resultat.

   Hun sang veldig fint.

2. Som utføres delikat, med presisjon, med hensyn til detaljer.

   Jakken var heklet så fint at man nesten ikke kunne se tråden.

Uttale

Lyd fint (adverb) (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Faste uttrykk

• fint lite
• nå sitter du fint i det

Synonymer

pent, bra, godt

Adjektiv

fint (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av fin

Interjeksjon

fint (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Brukes for å uttrykke at noe er greit.

   – Jeg gjør det etter lunch. – Ok, fint!

Synonymer

• ok, greit, bra

Verb

fint (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av finte