NorskRediger

AdverbRediger

fint (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som utføres på en god eller fin måte, eller med et fint resultat.
    Hun sang veldig fint.
  2. Som utføres delikat, med presisjon, med hensyn til detaljer.
    Jakken var heklet så fint at man nesten ikke kunne se tråden.

Faste uttrykkRediger

SynonymerRediger

AdjektivRediger

fint (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av fin

InterjeksjonRediger

fint (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Brukes for å uttrykke at noe er greit.
    – Jeg gjør det etter lunch. – Ok, fint!

SynonymerRediger

VerbRediger

fint (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av finte