NorskRediger

SubstantivRediger

 
En kam (1)

kam m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Stykke flatt materiale (ofte plast eller tre) med en rekke tagger, brukt til å gre hår med.
  2. Landskapsformasjon, bakketopp med skarpere avrunding.

EtymologiRediger

Fra norrønt kambr, fra urgermansk *kambaz.

GrammatikkRediger

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kam kammen kammar kammane (nynorsk)
en kam kammen kammer kammene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

SynonymerRediger

ås (2)

Se ogsåRediger

OversettelserRediger