kam
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkam m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Stykke flatt materiale (ofte plast eller tre) med en rekke tagger, brukt til å gre hår med.
- Landskapsformasjon, bakketopp med skarpere avrunding.
Etymologi
redigerFra norrønt kambr, fra urgermansk *kambaz.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kam | kammen | kammar | kammane | (nynorsk) |
en kam | kammen | kammer | kammene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerås (2)
Se også
rediger- børste (1)