kam
Norsk rediger
Substantiv rediger
kam m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Stykke flatt materiale (ofte plast eller tre) med en rekke tagger, brukt til å gre hår med.
- Landskapsformasjon, bakketopp med skarpere avrunding.
Etymologi rediger
Fra norrønt kambr, fra urgermansk *kambaz.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kam | kammen | kammar | kammane | (nynorsk) |
| en kam | kammen | kammer | kammene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer rediger
ås (2)
Se også rediger
- børste (1)