kaste
Norsk rediger
Substantiv rediger
kaste m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Eit avgrensa og kulturelt isolert samfunnslag; klasse
- De var av samme kaste. / Han høyrer til i krigarkasten.
Etymologi rediger
Fra portugisisk casta («ublandet rase, atskilt, annerledes»), av latin castus.
Synonymer rediger
klasse, rang, status, stilling
Oversettelser rediger
samfunnsklasse
Verb rediger
kaste (bokmål/riksmål/nynorsk)
- sende noko ut i lufta med ei armrørsle, slenge, - opp: spy
- Hun kastet seg inn i kampen. / Hun kastet ham på vannet
- kvitte seg med noko, skrote
- Han kastar sjeldan noko.
- (om dyr) føde for tidlig, abortere
- Kua kastet kalven.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å kaste, kasta | kastar | kasta | har kasta | kast, kaste, kasta | kastande | kastast | (nynorsk)
|
| å kaste | kaster | kasta | har kasta | kast | kastende | kastes | (bokmål)
|
| å kaste | kaster | kastet | har kastet | kast | kastende | kastes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer rediger
hive, pælme, slenge, kyle, dryle
Faste uttrykk rediger
- kaste opp - spy
- kaste av seg - gå med vinst/avkastning, overskot/overskudd
- kaste inn håndkleet - gi opp.
- kaste vrak på - kvitte seg med, forkaste.
- kaste bort/kaste vekk - å sløse
- kaste ut - sette på porten
- kaste seg - gi seg, gi opp (kortspill)
- kaste under bussen - sette i en vanskelig situasjon
Beslektede termer rediger
kast, forkastelig, oppkast, avkastning
Oversettelser rediger
sende noko ut i lufta
kvitte seg med noko
abortere
|