kaste
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkaste m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Eit avgrensa og kulturelt isolert samfunnslag; klasse
- De var av samme kaste. / Han høyrer til i krigarkasten.
Etymologi
redigerFra portugisisk casta («ublandet rase, atskilt, annerledes»), av latin castus.
Synonymer
redigerklasse, rang, status, stilling
Oversettelser
redigersamfunnsklasse
Verb
redigerkaste (bokmål/riksmål/nynorsk)
- sende noko ut i lufta med ei armrørsle, slenge, - opp: spy
- Hun kastet seg inn i kampen. / Hun kastet ham på vannet
- kvitte seg med noko, skrote
- Han kastar sjeldan noko.
- (om dyr) føde for tidlig, abortere
- Kua kastet kalven.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å kaste, kasta | kastar | kasta | har kasta | kast, kaste, kasta | kastande | kastast | (nynorsk)
|
å kaste | kaster | kasta | har kasta | kast | kastende | kastes | (bokmål)
|
å kaste | kaster | kastet | har kastet | kast | kastende | kastes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer
redigerhive, pælme, slenge, kyle, dryle
Faste uttrykk
rediger- kaste opp - spy
- kaste av seg - gå med vinst/avkastning, overskot/overskudd
- kaste inn håndkleet - gi opp.
- kaste vrak på - kvitte seg med, forkaste.
- kaste bort/kaste vekk - å sløse
- kaste ut - sette på porten
- kaste seg - gi seg, gi opp (kortspill)
- kaste under bussen - sette i en vanskelig situasjon
Beslektede termer
redigerkast, forkastelig, oppkast, avkastning
Oversettelser
redigersende noko ut i lufta
kvitte seg med noko
abortere
|