rang
Norsk rediger
Substantiv rediger
rang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- posisjon i et hierarki
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein rang | rangen | rangar | rangane | (nynorsk) |
| en rang | rangen | ranger | rangene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Adjektiv rediger
rang (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ikke riktig, vrang
Grammatikk rediger
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| rang | rang | rang | range | range | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (regelrett) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| rang | rangere | rangest | (bokmål/riksmål) |
| rang | rangare | rangast | (nynorsk) |
Referanser rediger
- «rang» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «rang» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Usbekisk rediger
Substantiv rediger
rang
Etymologi rediger
Fra persisk رنگ (rang), fra middelpersisk lng (rang)
Grammatikk rediger
| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | rang | ranglar |
| genitiv | rangning | ranglarning |
| dativ | rangga | ranglarga |
| akkusativ | rangni | ranglarni |
| lokativ | rangda | ranglarda |
| ablativ | rangdan | ranglardan |
Uttale rediger
- IPA: [raŋɡ]