Substantiv

rediger

genitiv m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (grammatikk) kasus som markerer eiendomsforhold eller samhørighet; eieform

Etymologi

rediger
Fra latin genitus, substantivsformen av genitalis («angående generasjon eller fødsel»), fra gresk genete («fødsel»).

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein genitiv genitiven genitivar genitivane (nynorsk)
en genitiv genitiven genitiver genitivene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Synonymer

rediger

Se også

rediger

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger



Substantiv

rediger

genitiv c

  1. (grammatikk) genitiv

Synonymer

rediger



Svensk

rediger

Substantiv

rediger

genitiv cn

  1. (grammatikk) genitiv

Adjektiv

rediger

genitiv

  1. (grammatikk) som har å gjøre med eller som likner genitiv

Synonymer

rediger