Norsk rediger

Substantiv rediger

genitiv m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (grammatikk) kasus som markerer eiendomsforhold eller samhørighet; eieform

Etymologi rediger

Fra latin genitus, substantivsformen av genitalis («angående generasjon eller fødsel»), fra gresk genete («fødsel»).

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein genitiv genitiven genitivar genitivane (nynorsk)
en genitiv genitiven genitiver genitivene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Synonymer rediger

Se også rediger

Oversettelser rediger

Referanser rediger



Dansk rediger

Substantiv rediger

genitiv c

  1. (grammatikk) genitiv

Synonymer rediger



Svensk rediger

Substantiv rediger

genitiv cn

  1. (grammatikk) genitiv

Adjektiv rediger

genitiv

  1. (grammatikk) som har å gjøre med eller som likner genitiv

Synonymer rediger