Norsk rediger

Substantiv rediger

eigefall n (nynorsk)

  1. (grammatikk) fall (kasus) som nyttas til å visa eit eigedomstilhøve. Eigentleg eigefall er ikkje lenger i bruk i norsk, utan i gamle fryste uttrykk. I andre mål, til dømes tysk og islandsk vert namneord og pronomen bøygde i eigefall når dei står som eigar av ein annan setningsdel, eller etter sume preposisjonar.
    til fjells er eit gammalt eigefall.
    während styrer eigefall i tysk.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eit eigefall eigefallet eigefall eigefalla (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Omsetjingar rediger

Synonymer rediger

genitiv

Etymologi rediger

Sett saman av eige + fall (tilfelle, situasjon).

Relaterte termer rediger

nemnefall, underfall, sidefall

Se også rediger