Norsk rediger

Substantiv rediger

nemnefall n (nynorsk)

  1. (grammatikk) fall (kasus) som syner den verksame parten i ei handling: nominativ. På norsk vert berre pronomen bøygde i fall. I nokre andre mål, til dømes tysk og islandsk vert òg namneord bøygde i nemnefall når dei står som subjekt i ei setning.
    der Mann er nemnefall på tysk.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv inkjekjøn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
eit nemnefall nemnefallet nemnefall nemnefalla (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Synonymer rediger

nominativ, hovudfall

Etymologi rediger

Sett saman av nemne + fall (tilfelle, situasjon).

Relaterte termer rediger

underfall, sidefall, eigefall

Omsetjingar rediger