Se også: -s-, S, og s

NorskRediger

SuffiksRediger

-s (bokmål/riksmål)

  1. suffiks brukt for å danne eieform av substantiv, f.eks. menneskets, Pers.
  2. brukt for å danne passiv av verb, f.eks. lokaliseres.
  3. brukt for å danne resiprokt verb av et annet, f.eks. møtes, snakkes

Andre formerRediger

  • -ast (nynorsk) (passivform av verb, resiproke verb)



EngelskRediger

SuffiksRediger

-s

  1. suffiks brukt for å danne flertall av substantiv, f.eks. dogs, cats



FranskRediger

SuffiksRediger

-s

  1. suffiks brukt for å danne regelrett flertall av substantiv og adjektiv, f.eks. hommes, bons