Norsk rediger

Substantiv rediger

farge m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  Wikipedia på bokmål: farge og Wikipedia på nynorsk: farge – leksikonoppføringer
  1. en opplevelse som (hos mennesker) stammer fra de tre forskjellige typene tapper som finnes i øyet
  2. (kortspill) en av to egenskaper som bestemmer et spillkorts identitet i en tradisjonell europeisk kortstokk - den andre er valør. Fargeme i en standard kortstokk er: spar (♠), hjerter/hjarter(♥), ruter (♦) og kløver (♣).
Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

Andre former rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei farge farga farger fargene (bokmål/nynorsk)
farge fargen farger fargene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Verb rediger

farge (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gi noe (en annen) farge
    Har du farget håret?

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å farge, farga fargar farga har farga farg, farge, farga fargande fargast (nynorsk)


å farge farger farga har farga farg fargende farges (bokmål)


å farge farger farget har farget farg fargende farges (bokmål/riksmål)

Andre former rediger

Oversettelser rediger

Referanser rediger